Se for deg følgende scenario: en fattig mor stjeler 500 kroner fra en turist. Pengene bruker hun til å forsørge sine 5 sultne unger. Turisten merker først tyveriet neste gang han skal betale for et måltid han har spist ute, men blir da veldig opprørt, og begynner å legge ut om hvor umoralsk slike tyverier er osv. Da lurer jeg på: er det umoralsk det kvinnen gjør? Eller kan det forsvares?
I vårt samfunn ville en slik handling aldri blitt godtatt; for det første har vi klare lover som definerer hva som er tyveri og ikke, og for det andre er det stort fokus på privat eiendom og rettigheter i Norge. Men, samtidig ligger det i norske verdier en forestilling om å ta vare på de som har det dårlig, og sørge for et minimum for alle. Kan ikke disse hensynene komme i konflikt, nettopp i slike situasjoner? Denne kvinnen har tydelig falt utenfor systemet. Og turisten har absolutt ingen problemer med å klare seg, om hun så hadde stjelt 2000 kr. Sett at 2 av ungene hennes hadde omkommet av underernæring eller sykdom hvis jun ikke hadde tatt pengene. Personlig mener jeg at i slike tilfeller må prinsipper vike for menneskelige hensyn; selv om man er enige i at å ta ting som ikke tilhører en selv er feil, er det viktigere å redde menneskeliv enn å holde på disse prinsippene, i hvert fall så lenge det å gå bort fra dem ikke får store konsekvenser.
Et godt motargument, i det minste i land med lignende sosiale systemer som i Norge, kan være at hun kunne ha skaffet pengene ved å søke jobb. Men, er nå dette egentlig en reell mulighet? Hun har ingen til å passe barna mens hun er borte, bortsett fra veninner, som jo ikke kan stille opp hver dag. Og hvem ville ansatt henne? Hvilke kvalifikasjoner har hun og skilte med? Om hun har fullført videregående er det jo strålende, men sansyneligheten for noen høyere utdanning enn det er minimal for en i hennes situasjon. I vårt samfunn, som stadig blir mer spesialisert, holder snart ikke videregående til annet enn butikkjobber og en del andre serviceyrker. I disse yrkene er det viktig med inntrykk og bakgrunn; jeg tviler på at den gjennomsnittlige butikksjef ville ansatt noen rett fra gata.
På tross av dette: i et samfunn som vårt eget er det godt mulig hun hadde andre alternativer. Men hva da med et land som USA, der det finnes få eller ingen sosiale støtteordninger. I et slikt samfunn kan handlingen nesten sees på som et slags selvforsvar, noe helt nødvendig for å kunne overleve. I slike tilfeller mener jeg det absolutt ikke kan kalles tyveri. Da heller som sagt selvforsvar (fra de overgepene som bla. staten og samfunnet utfører ved å ikke hjelpe henne eller ungene).
Til slutt: kan en slik handling til og med kalles politisk? Ja, mener jeg, ubetinget. Hun er med på å syneliggjøre et stort problem i samfunnet, samtidig som hun "omfordeler goder og byrder". Hvis hun i tillegg er bevisst at det hun gjør har politiske konsekvenser, er det vel få som kan argumentere mot dette. Og nettopp slike politiske handlinger tror jeg vi trenger langt flere av. Handlinger som sjokkerer og får oss til å tenke, stille spørsmålstegn ved hvordan vi lever. Er det ikke nettopp slike handlinger som kan bidra til positive endringer i samfunnet. Jeg synes at i stedet for tyveri, kunne slike og lignende handlinger gått under kategorien "sivil ulydighet".
