En ubehagelig sannhet, ja.

Filmen "An inconvenient truth", laget av AL Gore, mener jeg er en av de viktigste filmene som er blitt laget. Den tar opp problemer som stadig blir mer aktuelle, og som ikke vil forsvinne eller gå over om vi ignorerer dem. Filmen har jo fått en del kritikk: for det første påpeker kritikerne at Al Gore selv ikker er noen miljøkløpper. Det er for så vidt sant, men for meg virker det som disse kritikerne ofte er de som ikke gjøre noe som helst for miljøet, eller er verre selv. Og Gore prøver i hvertfall å gjøre noe med problemet! For det andre blir han kritisert for å ha personlige interesser, utvoer det å redde miljøet...Ja? Og så? Har ikke alle mennesker personlige interesser? Han klarer i hvert fall å kombinere sine interesser med noe veldig positivt! For det tredje hevdes det at filmen er usann. Den har blitt dømt på en rekke punkter av høyesterett i Storbritannia. Altså, ett land har dømt deler av filmen usann. Ingen andre land (så vidt jeg vet) har gjort noe lignende. I tillegg har jeg vanskelig for å forstå hvordan noe slikt kan skje, når et sted mellom 70 og 90 % av alle verdens forskere stiller seg bak påstandene om global oppvarming og heving av havnivået.

Uansett om deler av filmen er sann eller ikke, er det hovedbudskapet som er viktig: stopp å tro at menneskene ikke kan forandre jorda. Ikke tenk at problemene vil gå over, men gjør noe aktivt med dem selv. Et slikt budskap tror jeg mange i Norge, og i andre land, trenger å høre. Ingen av kompisene mine tror på global oppvarming...det synes jeg er skremmende. De mener å ha lært i kjemien at global oppvarming ikke er mulig...enda mer skremmende. De hevder at hele klimapolitikken til regjeringen gjennomføres for å skaffe staten mer penger(!). Når jeg hører alike meninger begynner jeg å lure: hvordan kan de tro på det selv. De har jo også sett Al Gores film. Joda, men de hadde også fått med seg at "filmen var dømt ugyldig i Storbritannia".

Vi ser jo hvordan temperaturer, stormer, orkaner og andre miljøkatastrofer øker, både i hyppighet og styrke. Skeptikerne vil hevde at noe slikt er helt naturlig. Da oppfordrer jeg dem til å se Gores film! Og hvis de fortsatt ikke er overbevist, ja da tror jeg de rett og slett er for redde/feige/egosentriske (eller hva det nå enn måtte være) til ville eller kunne innse den ubehagelige sannheten.