Albert Speer og Le Corbusier

Albert Speer hadde en arkitekt som far, og interesserte seg tidlig for hans arbeide. I 1931 meldte han seg inn i det nasjonalsosialistiske arbeiderparti, og i 1934 ble han utnevnt til Der Fürehr's arkitekt, og fikk ansvaret for bla. å organisere Olympiaden, der han forøvrig gjorde stor suksess.

Speers visjon ble etter hvert å omforme hele Berlin, eller Germania, som de kalte det, til en verdenshovedstad preget av prangende og veldige byggninger. Sammen med Hitler begynte han på dette arbeidet, og det var planlagt ferdiggjøres i 1960. Under arbeidet bidro Speer til å deportere mange 100 tusen jøder, for planene hans innebar mye riving.

Disse planene ble selvfølgelig aldri gjennomført.

Le Crobusier, eller Charles-Edouard Jeanneret som han egentlig het, var en sveitsisk arkitekt. Han ble etter hvert en allsidig arkitekt, og engasjerte seg både i byplanlegging og husakritektur. Han gikk tilbake til renesanssen for å finne et system for å proposjonere det han gjorde, og brukte det gylne snitt aktivt gjennom hele sin peridoe som arkitekt.

Han hadde 5 grunnprinsipper om husbygging, som han særlig brukte tidlig:

1.Bruken av stolper av armert betong sammen med et gulv av samme materiale, slik at hagen kunne fortsette under huset.
2.Bruken av takterasser for å minske arealet huset opptok.
3.Bruken av åpen løsning for å ha muligheten til fleksibel innredning og at man slapp å bruke plass på innvendige vegger.
4.Bruken av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys.
5.Bruken av den slette fasaden som var mest funksjonell og estetisk.

Han hadde også 4 prinsipper for sin idealby:

1.Avlastning for sentrumsområdene.
2.Høyning av befolkningstettheten.
3.Mer effektiv transport.
4.Mer effektive grøntområder.

Speers sin visjon og byggestil var tydelig preget av hans politiske syn: han bygde ofte store of "skremmende" byggninger, og hans visjon om å bygge Berlin til en verdenshovedstad viser tydelig hans tro på Tyskalnd som fremtidens stormakt.

Jeg vil påstå at omgivelsene i det offentlige rom betyr mye for hvor mye tid innbyggerne tilbringer der, og dermed også hvor godt sosialiseringsprosessen fungerer i samfunnet Skoler, kontorer, barnehager osv bør inspirere og virke avslappende, og invitere folk til å komme sammen i det offentlige rom. Det er også klart at hvordan omgivelsene ser ut, påvirker trivselen og livskvaliteten til folk.