Frihet for en hver pris?

Jeg mener at personlig frihet er en grunnleggende menneskerettighet. Det å kunne bevege seg hvor man vil, kunne tenke og å ha mulighet til å ta den utdanningen man ønsker, er viktig i alle samfunn. Men, dette innebærer ikke at man kan gjøre hva man vil! Her er jeg ganske enig med Simone Beauvoir, som mente at man aldri skulle bruke sin egen frihet til å hindre andres frihet. Dette synspunktet mener jeg det går ann å annvende også på et samfunn som helhet: et samfunns lover bør alltid ta hensyn til individuell frihet, men i større grad den "kollektive friheten" (mitt begrep), dvs friheten til en gruppe mennesker.
Et eksempel:
En person mener at han bør ha lov til å kjøpe øl hele døgnet. Det viser seg derimot at han, når han drikker litt for mye, ofte blir voldelig. I flere tilfeller ender han opp i slagsmål med andre, som kanskje ikke har druket eller provosert han på noen måte.
I dette tilfellet mener jeg at hans personlige frihet ødelegger for andres frihet. Jeg mener også at hensynet til de andres frihet bør veie tyngre enn hans ønske om å drikke seg full.
Å overføre dette eksempelet til et samfunn lar seg jo enkelt gjøre: det er en mengde personer, men et mindretall, som blir aggresive av å drikke. Derimot ødelegger dette mindretallet for mange mennesker, også utenforstående. Ved å feks redusere åpningstidene på utsteder, vil man ramme den personlige friheten til mange, men samtidig (rent ideelt sett) sørge for at de som holder til på utstedene har det bedre.
På den annen side vil jo en slik lov igjen ødelegge for alle de som klarer å kontrollere seg, og som gjerne vil kunne drikke utover natta. Her blir det da et spørsmål om verdier: skal man risikere flere skadete eller tom. drepte slik at en mengde personer skal kunne drikke lengre. Mitt svar ville vært klart nei.

Et annet godt eksempel: ytringsfriheten fastslår at man skal kunne ytre sine meninger. Men, hva om disse meningene støter andre? De som forsvarer ytringsfriheten for en hver pris mener at folk må tåle å bli harselert med. Men, hvor går grensen? Ville norske aviser, selv de mest liberale, trykket et bilde av kongen med et maskingevær i en hånd og et granatbelte i den andre? Det tror jeg neppe. Og det synes jeg er bra!

For, det å ha frihet til å gjøre noe, betyr ikke at du må gjøre det/har rett til å gjøre det. Hvis man bruker sin egen frihet til å ødelegge andres frihet, gjennom å fornærme, støte, mobbe osv. gjør man en grov feil, mener jeg. Problemet er at en hel del mennesker ikke vil akseptere dette. Derfor mener jeg det er viktig å ha en sterk myndighet, som kan si i fra hva som er greit og hva som ikke er greit, på folkets vegne. Hvordan denne myndigheten opprerer, hvordan den blir satt sammen, og hvor stor innflytelse den skal ha, er en annen diskusjon.

Norge i dag har jo mange lover som både begrenser, men også sikrer den enkeltes frihet. Jeg tror det ofte kommer til konfliktet mellom slike typer lover, og da løses det som oftest med kompromisser. Norge har stor respekt for menneskerettighetene, som nettopp handler om de enkeltes friheter. Også her behandles dette temaet.
Utover dette vet jeg egentlig veldig lite om hvordan slike problemer behandles i Norge...